Det er en ny høst. Ikke nødvendigvis alderdom og moderne pensjonister som lever på et nytt og aktivt sett. Det er skolestart, semesterstart, med alt hva det innebærer.

Plutselig er det travelt igjen i gatene her. Folk har dårlig tid. Ser mange som stresser forbi på morgenene, ettermiddagene, og også mot kveldene. Og da undrer jeg på hva som skjer. De samme folka som rusla rundt her en gang i blant for en uke siden, blide og avslappet, hvordan har de det nå? Er det bra å starte opp igjen tro, eller er det litt vondt, som ansikter og kropper kan antyde?

Hva skal de egentlig rekke? Jeg skjønner jo at det er jobb, skole, barnehage, middag, lekser, fritidsaktiviteter eller sosialt samvær, men jeg tenker på det bakenforliggende. Er det lykke, visdom, vennskap, kunnskap, makt, posisjon?

Det er rart å tenke over dette, hvor vi er på vei. Fokus er viktig. Effektivitet er viktig. Resultat er viktig. Det gjelder å forstå det, for å opprettholde troen på at veien fører fram.

I mitt liv har det dukket opp jordrottehull i det siste. Belønningen i form av deilige epler er nok styrende for hvor disse dyrene tar veien. Jeg kjenner ikke lukten av epler i mitt liv, så bare fortsetter å grave. Kanskje jeg er litt lei for at jeg ikke er en jordrotte, når alt kommer til alt.