Si det med blomster er det noe som heter, og da jeg var yngre opptok det meg ganske mye. Det var spennende å tenke på hvordan man fulgte skikk og bruk, ga blomster til ulike anledninger, med ulike betydninger. Det var nesten litt sjokkerende å lese at man ved å gi noen gule roser signaliserte noe om ironi, eller var det falskhet. Det var iallefall en vakker innpakket fornærmelse, som sikkert var sårende nok for de som kjente til kodene.

Jeg pleide ofte å ha med meg blomster når jeg gikk på besøk, og spesielt mormor husker jeg det var litt utfordrende å gi blomster til. Det var selvfølgelig noen blomster hun ikke likte så godt, så var det dette med farger på blomster, når det passet eller var upassende med ulike farger, og også sorter. De ulike sortene betydde selvfølgelig også ulikt, så spesielt nellik ble jeg var på, de var forbeholdt død. Det jeg ikke forsto var at hun nokså ofte hadde rosa nelliker, så jeg trodde hun likte dem. Kanskje hun hadde kjøpt dem selv, og at det var noe annet? Eller at hun hadde en beiler uten bedre forstand… Jeg har iallefall holdt meg unna nelliker siden.

Blomster hadde en mye viktigere plass i livet mitt før, jeg pleide ofte å kjøpe noen blomster for å pynte på bordet. Det skapte godt liv, var vakkert, og sto sammen med tente lys. Det var et fast inventar nesten fram til jeg ble samboende med en mann. Det kan hende jeg ønsket at han skulle kjøpe blomster til meg, som han ytterst sjelden gjorde, og dermed forsvant forventningene, og samvittigheten til å kjøpe blomster på felles budsjett ble kanskje styrende. Det ble iallefall nærmest slutt på det.

I mange år har det vært lite blomster her, avskårne, med unntak av når jeg har fått innimellom. Da står de og pryder stuen, og jeg gleder meg. Nå har jeg to buketter med senhøstens blomster fra to damers hager, og de er vakre. Da slår det meg hvor viktig det er å ha noen vakre blomster på bordet, og at jeg har savnet det.

En russisk dame jeg har blitt kjent med snakker om at det er så viktig å gi blomster til damene sine, i Russland, og at det er noe hun synes det er viktig å holde tak i. Hennes norske mann er ikke så flink til å huske på dette, så nå kjøper hun blomstene selv. Hun snakket så vakkert om blomster, at det var noe fra bak i minnet et sted som våknet. Det er jo viktig for meg også, der har jeg et feminint trekk. Jeg får fiske det fram igjen, og omgi meg med levende farger og dufter gjennom vinteren.