Fra jeg var ung, i tenårene, ble jeg bevisst Solveig i Peer Gynt. Det var lenge før jeg hadde lest hele stykket og forstått særlig mye av innholdet. At Solveig elsket Peer, og var villig til å vente, det var i hovedsak det jeg var opptatt av. Hennes rene og hele kjærlighet til han. Hun sto som et forbilde for meg, hun var edel.

Husker jeg valgte Solveigs sang da jeg bodde i England og tok sangtimer. Jeg skulle delta på en sangkonkurranse med en au-pairvenninne, vi gikk og tok sangtimer sammen. I klassen utenlandsk språk skulle jeg synge norsk, og valget var enkelt. Solveigs sang. Melodien var vakker, teksten nydelig. Det jeg oppdaget var at det var en teknisk krevende sang, særlig på slutten, med trillene.

På den store dagen kjørte min venninne, og vi var begge temmelig nervøse. Vi lirte av oss en duett som gikk nogenlunde, litt småfeil i starten av ren nervøsitet, men vi reddet oss greit i land. Og mange deltakere og sanger ble levert foran klaveret før det var min tur igjen.

Sto der og følte meg så liten. Håret hang løst, ikke helt nygredd, og ikke hadde jeg på meg samme utspjåkede kjole som de engelske unge damene (min au-pairvenninne var også Engelsk, og flere år eldre enn meg). Jeg husker også at jeg hadde på meg lilla tøysko, og var usminket. Pianoet begynte å spille, og jeg sang. Litt forsiktig i starten, ble heldigvis modigere etter hvert. Og alt gikk nokså bra, bortsett fra den siste delen. Stresset meg gjennom trillene usikker på om jeg skulle treffe siste tonen.

Det var min Peer jeg så for meg, det var han jeg sang for. Det var som jeg trodde han merket det, selv om han var langt borte. Og jeg ikke kjente han. Og det hele egentlig var bygget på en fantasi, en dagdrøm. Som har fortsatt å leve i meg i mange, mange år. Jeg er jo ikke så naiv lenger, og for likestilling, så har ikke blitt sittende på en tue å kvede. Når han har hatt damer og flirtet rundt har jeg vært i opposisjon til Solveig, så har hatt menn og flirtet. Men, i hjertet har han vært. Og i lengselen. Drømmene.

I sangen synger hun at en dag skal du komme, for det lovte du sist. Det er et litt usikkert punkt i mine fantasier, for lovte han egentlig noen gang å komme, og har det vært noe sist? Hva mener hun egentlig med det? Jeg har jo tenkt sist som med at jeg tilfeldig støtte på han, men hun kan jo ha ment noe annet. Noe mer personlig og direkte, kanskje? Må det bety å ha blitt kysset av han, for eksempel, da sliter jeg. Jeg har da ikke kysset han, det ville vært alt for mye. Jeg tror jeg hadde sprengt av det, gått i stykker. Kunne kanskje klare å se for meg å holde han i hånden, på en veldig modig dag.

Når jeg ser på situasjonen med mitt nå så utrolig modne blikk, vet jeg ikke om Solveig og jeg har så mye felles allikevel. Bortsett fra trofast venting og lengting da. Det kan ingen ta fra meg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.