Tenke seg til, jeg har blitt 50 år. Det var mye det før. De som rundet det jubileet var ordentlig voksne. Så nå er jeg også ordentlig voksen.

Morsomt å tenke på, og litt rart. Jeg kan jo fortsatt føle meg som en jente noen ganger, og som en ung kvinne oftere. Når jeg ikke ser meg i speilet er jeg faktisk rundt de tredve. Men de ovale tredve, naturligvis, siden barna nærmer seg.

Fantastisk. Livet er rett og slett fantastisk, tenker jeg. Her går vi omkring med grå hår og litt dissete mager, rynker og vonde knær, og kjenner oss unge. Er unge. I eldre skall. Med flere erfaringer. Og nyter at vi føler oss så levende. Er så i live. Det er kult.

Og jeg sier vi, siden jeg har snakket med mange andre som sier det samme. Alder er bare et tall. Særlig, tenkte jeg da jeg var 20, helt enig tenker jeg nå som jeg er 50. Jeg klarte det!! Gøy!

Det er ikke alle som klarte det. Tenker på Carsten i dag, for han skulle også blitt 50 – i dag. Og han døde dessverre så alt for ung, for mange år siden allerede. Vi er med i et lotteri, og premiene er temmelig ulike. Han var mye mer vellykket enn meg, gjorde seg bemerket fordi han var flink til å skrive. Vi ble sammenliknet opp gjennom, trolig av begges mødre, og jeg følte lenge at han vant, siden han studerte og ble journalist mens jeg surret rundt og lette etter meg selv. Han var en fin fyr, ser han fortsatt for meg, med den milde stemmen og øynene. Jeg unnet han virkelig all suksessen han må ha kjent på, han var flink. Synd at han ble borte. Og jeg vant på en måte. Livslotteriet. Mine 50 år.

Tenk om jeg får 50 til. Det kan skje. Selv om livet er her og nå, og spennende det også. Med vår og liv rundt meg. Er så takknemlig om dagen, etter gjentatte hyggelige markeringer av dagen. Takket være folk. Elsker at det finnes så mange bra. Og deilige kaker da, har spist kaker hver dag i over en uke nå.