Det har vært fest her nå i flere dager. Jeg bare elsket det. Mennesker, musikk, mat, lukter, liv og røre. Nå er det over, og byen har gått i dvale igjen. Det er små pust av liv her og der nå også, som brølene fra fotballstadion nå, men det syder ikke. Litt trist, synes jeg.

Det var altså fest, med mange tilreisende gjester. Vi hadde de store skutene ankret opp langs brygga, fulle av mannskap fra fjerne land, og i tillegg mange turister som kom for å oppleve dette. Det var spennende å bevege seg gatelangs og høre på ulike dialekter og språk. Gå i kø, stå i kø, vente lenge på ferga fra Gamlebyen. Det var mer vrimling enn på 17.mai, og det sier litt. For det er den begivenheten som ellers trekker nok folk ut i gatene til at jeg kan tro vi er en av de mest folkerike byene i landet.

Byen min, jeg kan tillate meg å kalle den det nå, etter drøye 20 år, den har et godt utgangspunkt. Den ligger flott til ved Glommas utløp, med mange historiske spor og vakker natur. Å bo sentralt gjør det enkelt å komme seg rundt på sykkel eller føttene, byen er ikke så stor. Det skjer mye her, selv om ikke alt er like enkelt å oppdage, det er et mangfold av små samfunn. Å være innflytter kan være litt krevende når en skal fomle seg rundt på oppdagelsesferd. Nå begynner jeg å få en ok oversikt over ting og miljøer jeg er interessert i, og det er jeg glad for. Jeg kjenner ikke så sterkt på at jeg må flytte videre. Kan like godt bli. Når jeg klarer å like meg her, da må jeg vel regnes som en verdig innbygger?

Jeg vil bare dele en liten hemmelighet til slutt – jeg gleder meg alt til neste gang det er tall ship races her, for da er byen så levende. Men allerede neste uke er det Månefestival, så jeg klager ikke.