Jeg kan umiddelbart tenke at jeg reiser lite. At jeg har reist lite. Men, så begynner tankene å bevege seg, og jeg undrer meg over dette.

Helt fra jeg var veldig liten har jeg reist mye i fantasien. Jeg har vært i en parallell verden, mitt drømmested. Og det stedet har ingen grenser. Det er vidt og bredt, høyt og lavt, langt og smalt. Det føltes uendelig. Jeg var flittig der fram til for et par år siden, nå streifer jeg mer innom en sjelden gang.

I drømmene om natten reiser jeg også mye, er stadig på ukjente og nye trakter. Treffer folk og andre liv jeg ikke visste om. Det er spennende, beriker meg, så dagene kan få en annen glød.

Jeg reiser i musikken, liker å høre musikk fra ulike land, og også danse folkedanser fra mange land. Er veldig glad i tyrkiske og roma danser. Rytmene og klangene tar meg med på eksotiske turer.

Og så spiser jeg pizza. Taco av og til. Gresk salat også. Og hamburger, sushi. Drikker vin fra fjern og nær. Av og til litt eksotisk brennevin også.

Jeg er visst en reisende, må jo være det, når jeg tenker etter. At jeg i tillegg ser på filmer og leser bøker fra alle verdenshjørner gjør meg til en miljøbevisst og flyskamspart globetrotter. Må innrømme at jeg forflytter meg noe fysisk også, men det er disse andre reisene som dominerer mitt liv.