Jeg er så rik i dag. På deilige plommer som putrer i kjelen og sprer godlukt rundt i huset. Og smaken gjør meg lykkelig. Nærhet og barndom, sunnhet og søt synd, i skjønn forening.

Matlaging hvor råvarene kommer fra et sted i nærheten av deg, og bærer med seg minner om treet eller jorden de nettopp forlot, kjennes så riktig. Og minner meg på hvor rik jeg er. Og heldig. Og ett med naturen og historien. Dette har hendt så mange ganger før, gledet og næret.

Fargene i disse deilige fruktene har en intens og vakker lød. Så fantastiske sammensetninger av gult, rødt og oransje. Som jeg bare iakttar og nyter. Og vet jeg ikke får gjenskapt før neste høst og neste oppkok av syltetøyet.

Om du kommer forbi kan du få smake.