Litt overraskende og uventet slo en forkjølelse inn. Naivt igrunn, at det var så uventet. Det er november med skiftende temperaturer både ute og inne i det historiske huset vårt. Uansett, jeg er satt ut av spill.

Har sovet i mange timer de siste døgnene, flere enn jeg har vært våken. Dette har vært uvanlig, jeg har alltid så mye å utrette at jeg ikke har ro på meg, men nå har det gått helt fint. Nødvendig. Og drømmene tok over for mye av den normale tankevirksomheten. Spennende, gir meg andre perspektiv på livet. Åpner opp for litt mindre realistiske opplevelser.

Jeg skulle så mye den uka her, ting jeg måtte og ting jeg gledet meg til. Nå har alt blitt skrinlagt. Og det går bra. Både at jeg ikke har fått forberedt meg bedre til julemarkedet til helgen, gårdens årsmøte, spennende dansekveld og ikke minst jobb. Ingen er uunnværlige. Jeg minner meg selv på det, mens jeg ligger her og er slapp. Ikke mer enn litt vondt i halsen nå, småkvalm, mest sliten. Å hente ved var en bragd, kom inn med kraftig hjertebank og måtte hvile. Ryddet oppvask og måtte sove et par timer.

Det nærmer seg mørket igjen, og en ny natt. Gleder meg. Det er lettest å akseptere trøttheten om natta. Og for hver dag nærmer dette seg slutten. Foretrekker å ha energi og være i gang. Skal ikke klage, vet jo at dette er en bagatell, og nødvendig for å produsere antistoffer. Rett og slett kroppen som er satt på pause.