Noen får høre at de holder seg godt. Hva betyr det egentlig? De som ser yngre ut enn de er, som kanskje er nesten like slanke som de var for ti år siden, tjue år siden, de holder seg godt. Det betyr vel at de tar vare på sin egen kropp. Kanskje de spiser sunt og trener, eller at de bare er sånn naturlig. Vi er jo så ulikt bygd med ulik forbrenning, at noen bare er slanke. Og det trenger ikke å være kroppens form som avgjør om vi holder oss godt.

Når huden ikke er for rynkete og håret fortsatt har fargen, ikke har blitt grått, da holder vi oss vel godt. Men, om det betyr masse dyre kremer for å ta vare på huden, kanskje til og med litt kirurgisk hjelp, holder vi oss godt da? Og det samme med håret, de fleste godt voksne farger håret, og har gjort i mange år, så hva som er naturlig farge er ikke godt å si. Er det da å holde seg godt? Jeg slår et slag for både rynker og grå hår, gi tilskueren en ytre fortelling om et levd liv. Det handler mye om utstråling. Da kan vi si at de holder seg godt.

Å holde seg godt må vel være å holde seg oppegående, tenker jeg, være interessert i noe, ville utvikle seg, kjenne på bevegelse. Det er så godt å se og høre folk som gløder for noe, som blir ivrige. De holder seg godt.

Blomstene på bildet holder seg godt. De ble plukket i september, og har fortsatt form og farge. De ligger her og pryder stuebordet mitt, med sine vakre linjer. Det er spennende å iaktta dem. De siger sakte sammen, får tydeligere “årer” eller linjer, blekner litt, og tåler mindre. Stadig blir jeg minnet på at det var en sommer i fjor. De vokste og prydet i en hage. De innehar noe perfekt og unikt, hver og en av dem. De holder seg godt.