De siste dagene har det vært ekstremt, dette været. Jeg har befunnet meg langs kysten i Bohuslän, og der har det blåst, voldsom vind i flere dager. Med regn. Alt for mye regn ser det ut til, det er for mye vann overalt. Sjøen beveger seg innover land og omformer landskapet. I bekker bruser det mer enn det sildrer, og uansett hvor man ferdes er det en fordel med vanntett fottøy.

Nyhetene er fulle av værvarsler, det er ekstremvær over alt får jeg inntrykk av. På fjellet er det uframkommelig, krise med snøskred, masse snø og vind. Og folk kjører. Sitter fast i snøfonner og reddes løs. I sør er det veldig høy vannstand, rekordmålinger, og folk får ødelagt hus og eiendeler.

Vi snakker om miljøkrise, og kanskje er det det vi er vitner til. Selv om noen beroliger oss med at det alltid har vært svingninger, at det er det naturlige. Vi vet vel ikke helt, må bare leve og se. Det som er sikkert er at vi ikke vil la naturen stoppe oss. Vi vil bo i vannkanten, ha den beste utsikten til vannet på de gode dagene. Vi vil ikke kjøre den lange veien rundt når det faktisk går en vei over fjellet. Vi har mer tillit til at brøytemannskap klarer å holde veiene oppe enn at været skal ta kontroll. Dessuten har vi så fine biler i dag. Som skal tåle det. Og med alt det tekniske utstyret frykter vi ikke for å bli sittende fast. Bilene piper jo før vi når faren.

Allikevel er det mange som erfarer nettopp det i disse dager, naturen tar kontroll. Enten vi liker det eller ikke, så blir vi små. Det hjelper ikke at vi føler oss store, rike og mektige med alt pengene våre rekker til. I en større sammenheng betyr det ikke noe. Eller, kanskje vi er skyld i alle krisene ved vårt hysteriske forbruk?

Det er for eksempel vel og bra å kjøre el-bil, men ikke når alle familier skal ha en eller to, i tillegg til bilen for lange turer. Når vi ikke orker å bli heftet i ladekøer. Da synes jeg vi er litt navlebeskuende og dumme, for det er så mye forbruk i det. Hvor mange biler trenger en familie, strengt tatt? I alle fall der det går an å sykle, ta buss, trikk, tog eller ferge? Vi har tid til det, den ekstra tiden det tar å gå og kanskje vente. Men vi må ofre noe. Vår personlige frihet, komfort, uavhengighet. Og vi blir eksponert for andre mennesker, må forholde oss til andres energier, lukter, stemmer og øvrige lyder.

Da er jeg tilbake til været igjen. For det har slått meg de siste dagene, mens det stormet som verst rundt meg, ble det stille inni. Stormene la seg, jeg hadde ro. Det var deilig, en fredelig og solfylt sommer. Som jeg har tro på vil vare en stund.