Veldig mye i dette livet handler om valg, og valg tar vi på en eller annen måte ut fra oss selv. Det er mange valg vi tar ubevisst, og andre vi er veldig bevisste på. Alle avgjørelsene vi tar gir resultater, eller medfører konsekvenser, som påvirker oss videre, og er med på å skape våre liv.

Mine barn har gått på Steinerskolen. Alle tre begynte der som små, ut fra i hovedsak mitt valg. Dette var resultat av at jeg hadde mine lykkeligste skoleår på Steinerskole, på videregående. Når de nå begynner å bli voksne, og reflekterer over skoleårene, står det tydelig for meg at dette var mitt valg. Min hellige overbevisning om at det var det beste skolesystemet hvor hele mennesket ble ivaretatt. Ut fra min erfaring.

Vi bor i Fredrikstad, nok et valg jeg tok en gang. Det var da jeg måtte finne en ny kurs, og etablere meg på nytt. Byen virket passe stor, vakker gammelby, passe avstand til Oslo, nærhet til kysten, og skomakerskolen jeg skulle gå på. Avgjørende var også at byen hadde en Steinerskole, eller iallefall kommunen hadde det, og internasjonal folkedansgruppe. Dette var viktige kriterier i mitt liv, som ble barndommen til mine barn. Og, selv om kriteriene har endret seg gjennom de over tjue årene, lever vi godt her fremdeles.

Det går an å velge å ha det bra. Velge å trives der man er, eller konstant lengte seg til et annet sted. Da jeg var yngre, og bodde her alene med ett barn, lengtet jeg mye til Oslo. Vi dro dit nesten hver helg, og besøkte venner og familie. Jeg slo meg ikke helt til ro, følte ikke at jeg hadde valgt denne byen, dette livet. Med årene endret det seg, gjennom familieforøkning, som delvis oppsto i Oslo, med eget hus, jobb, lokale venner og nettverk. Dragningen til storbyen avtok, og jeg landet mer og mer her. Valgte å kjenne at dette var hjemme, livet var her.

Noen ser ut til å velge å ha det bra, ha det godt, takler livet med letthet nærmest uansett hva som skjer. Andre ser ut til å vegre seg mot å ha det bra. Blir livet lett så klarer de å rote det til for seg så det blir trist eller vanskelig igjen. Kanskje det er det som kjennes bra. Kjent iallefall. Jeg har lengtet mye tilbake til kjente steder, og da har det vært utfordrende å ha det bra der jeg er. Når jeg valgte å slippe det, ble livet lettere.

Nå som korona har kontrollen har muligheten for valg dukket opp igjen. Jeg er mest hjemme. Mye alene, med tenåringer i huset som lever i sine liv. Jeg kan gå turer eller sykle, og på butikken og handle mat. Hjemme har jeg en hage, mange bøker, TV, mobil, ulike materialer jeg kan jobbe med og lage ting, mat på kjøkkenet. Jeg står ovenfor mange valg: kan kjede meg, kose meg, være rastløs eller ta det med ro. Akkurat nå velger jeg å ha det fint, være takknemlig for at viruset ga oss en kollektiv pause fra mye mas og kjas, og mulighet til å se på hverdagen og livet fra et nytt perspektiv. Jeg skal selvfølgelig ikke snakke for alle når jeg sier dette, for noen er livet alt annet enn rolig nå. Men, her jeg sitter, fra dette perspektivet, er livet helt ok.

Dette nye treet vokser opp fra en mosegrodd stamme – selvvalgt?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.