Det er bare så ubegripelig, mens jeg føler meg yngre og yngre om dagen, stadig mer tro mot barnet inni meg, begynner kroppsdeler å svikte. Hva skal det være godt for? Er dette naturlig?

Jeg vet jo svaret, selvfølgelig, jeg har sett det før. Husker hvordan de gamle da jeg var barn kunne okke seg over en vond rygg, hofte, eller kne. Og de var sikkert 50 år, minst. Hvorfor må det skje? Knær som blir slitne og verker, og som byttes ut. For det er jo det fine i moderne tid, det finnes gode reservedeler.

Reservedeler i kroppen, det er sånt som skjer andre, ikke meg. Jeg er sterk, og som sagt temmelig ung. Min identitet har ikke noe med det plagsomme kneet å gjøre. Men, det er stadig mer merkbart til stede. Det har begynt å vekke meg om natten. Det svikter meg i trapper. Jeg velger å tro det går over. Ikke noe å stresse til legen med, eller fysioterapeut.

Det har blitt mange og lange turer i de siste ukene, og enkelte dager er både hofter og knær helt knekt før jeg kommer hjem. Etter å ha satt meg ned i en stol kommer jeg nesten ikke opp igjen, og går haltende og skrått bortover halve stuegulvet før bevegelsene er normale. Har liten stue, så ikke så mange skrittene om å gjøre, men de er en påminnelse. Om at alderen sniker seg på legemet.

Så lenge det er legemet som får styre med det. Jeg holder kroppen utenom. Den representerer liv, dans, bevegelse. Mens legemet er mer sakralt, død, og kan få slite med skavankene. For de er unektelig der. Ikke katastrofalt til stede, men nok. Nok til å kjenne at de neste 50 åra kan bli brysomme de også, på andre måter enn de tilbakelagte.

De hadde gikt, før. Og det verket i gikta sa de. Jeg lurer på om det kan være gikta? Da hjalp det å sole beina sine i vinduskarmen. Husker Guri satt og solte seg bak lukket vindu med beina opp i karmen. Jeg sto ved siden av henne og undret meg. Tror jeg synes det var litt rart. Og nå har jeg begynt å sole beina mine i vinduskarmen. Det er deilig og varmt, ingen trekk, og perfekt når jeg for eksempel leser. Det usikre poenget er om jeg soler gikta eller bare et slitt kne. Jeg får ta det litt rolig noen dager og se hva som skjer. Kanskje jeg er heldig og det blir verkefritt igjen.

2 thoughts on “Et slitt kne

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.