I likhet med veldig mange andre har denne sommerens ferietur foregått i bil, i vårt eget land. Og det var ingen dårlig opplevelse, tvert imot. Min datter og reisevenn kunne konstatere at det beste med turen var bilkjøringen og måltidene.

Vi rakk å se og oppleve mye på denne turen, og variasjonene var store. Det er særlig naturopplevelser som sitter sterkt igjen i minnet, for et variert og spennende landskap vi har i dette landet. Jeg har tenkt at vi overdriver, lager det større og mer spesielt enn det er, til jeg har fått oppleve det selv, og sitter igjen med ærefrykt. Det er virkelig verdt turen å kjøre over fjellet til Bergen, og også fra Nordheimsund til Stavanger, se hvordan det varierer fra høye fjell og goldt, med fjellvann, fosser, dype fjorder, til lavland og frodig jord, kyst og svaberg. Sørover fra Stavanger langs kysten på Jæren er et eget eventyr, med åpent flatland og lange sandstrender. Vi kunne like gjerne vært på Blåvand i Danmark da vi var på Orrestranda. Videre sørover endrer landskapet seg igjen til nye knauser og svaberg, som blir mer og mer fjell med små innsjøer. Og vipps var vi over på Sørlandet, og fulgte kysten oppover, med småfjell og skoger, vakre små byer, og over i mer åpent og velkjent landskap igjen.

Vi moret oss litt over dialekter også, det var spennende å stoppe på ulike steder å høre folk snakke. Fascinerte over hvordan dialektene endret seg. Lett å tenke at det var påvirket av naturen og klimaet. Hvor kommer egentlig skarre r fra? Og hvor går grensene? Vi så dem ikke. Ikke nynorsk/bokmålgrensen heller, men vi så spor av dem på skiltene.

Maten rundt omkring var bra, vi fikk servert mye god mat, men dessverre ikke så mye lokale spesialiteter. I Hallingdal spiste vi småmat og lefsekling, og på Jæren spiste vi kumle, i Bergen fylt bolle med romkrem- som kan ha vært noe lokalt. Det slo oss at maten er mer og mer lik alle steder, og variasjonene er små. Mange var opptatt av kortreist mat, så ingrediensene var nok lokale om enn i retter etter en mer nasjonal lest/ standard. Vi var jo ikke spesielt godt forberedte før reisen, så det kan hende jeg er på tynn is nå. Vi spurte ikke om lokale retter, og har lite formening om hva som eventuelt skal finnes. Merket generelt at den allmennkunnskapen var så som så, hadde ikke lest meg opp på historien før vi kom, og var mest opptatt av opplevelsene i øyeblikket. Sanseinntrykkene.

Vi så en del byer og tettsteder også, litt som en del av allmenndannelsen til avkommet, og oppfriskning for meg. Først stoppet vi i Hallingdal og sov to netter på hytta. Gikk en frisk fjelltur, hvor det faktisk sluddet litt, og nøt fjellvandringen på stier og over snø som fortsatt lå i enkelte områder. På kjøreturen til Bergen fikk vi sett Geilo, som hadde vokst mye siden sist jeg var forbi for kanskje 25 år siden. Stoppet i Eidfjord og spiste, gikk ned og så på utsikten over fjorden, den første av dem vi så. Bergen besøkte vi grundigere, sov en natt. Vi tok fløybanen og gikk rundt i byen, så gater, torg, smug, Bryggen, utstillinger. Kafeen det lille kaffekompagniet hadde god kaffe og kake! Regnet kom, og vi dro. Så Osøyro, som jeg gjerne skulle sett mer av, og vil anbefale andre å ta en titt på. Nordheimsund var et lite sted, som hadde noen fosser å by på, ellers var det ikke så mye vi bet oss merke i, den kvelden og natten vi var der. Vi fikk sett Jondalen, som jeg bare hadde et forhold til gjennom et stev, det var morsomt. I tillegg til at vi også fikk tatt ferge over Hardangerfjorden. Odda var et sted vi eller iallefall jeg hadde hørt om, som vi nå har sett, og selv om det lå fint til mellom fjellene kunne vi nok ikke bodd der. I Stavanger ble vi en natt, og fikk sett mye av sentrum gjennom timer med trasking på kryss og tvers. Vi fikk med oss et museumsbesøk som var interessant, lærte mye om byen, og fikk reflektert over samfunnsutviklingen som har skjedd de siste 100 år. Spiste lunsj på Hverdagsgodt, en koselig kafe som er verdt et besøk. Med mye penger skulle vi ha reist ut til den tropiske øya

Flor og fjære og sett på alle vekstene og nytt en treretters middag, etter guidet omvisning, det kan jo du gjøre. Vi kjørte gjennom Sandnes, før turen gikk ut til kysten og Orrestranda. Der gikk vi tur, og fikk oppleve strandliv på en fantastisk sandstrand. Overraskende nok var det flere som badet, vi syntes det holdt med litt vassing, med 20 grader i lufta og klart kaldere i vannet. Spiste middag på Nærbø, kan anbefales! Kjørte rundt og så mer Jæren, før vi kom til Egersund og gikk litt rundt. Sov i Moi, som jeg hadde hørt om fra jeg var liten, siden en dame jeg kjente var derfra. Det var et lite sted, som du nok må være fra for å nevne. Bortsett fra oss da, nå har det blitt en intern snakkis. På Sørlandet stoppet vi i Grimstad og Tvedestrand. Hvor vi gikk rundt og tittet og spiste litt på kafeer. Kjørte gjennom Arendal, og tror det blir et lenger og mer engasjert besøk dit en annen gang.

Veiene har vært varierte, et eventyr i seg. Har kjørt gjennom tunneler godt over en mil lange, så rakk å tenke på boken 1984 og undre på om vi noen gang skulle komme ut i lyset igjen, før vi var gjennom et fjell og i et nytt miljø. Noen steder var veien så svingete og smal at det stort sett bare var plass til en bil i bredden, og fartsgrensen var 80 km/t. Da kjørte jeg turistfart i 30, og vi overlevde med glans. Rett ned i en fjord på den ene siden og bratt fjellvegg på andre siden av veien. Et sted var veien så svingete at hårnålsvingene virket nesten for krappe for min lille Honda jazz, da var det morsomt å krype ned, ratte. Noen køer kom vi også ut for, men ikke så mange. Turen var alt i alt en drøyt 150 mils fornøyelse.