Denne sommerens kanskje største nye erfaring har vært å reise på retreat. Jeg har selvfølgelig hørt begrepet før, og sett det avertert, men ikke sett for meg at jeg skulle dra på det. For en opplevelse! Nå håper jeg alle som leser dette vil gjøre det en gang i livet, om de har det til gode.

Retreaten jeg dro på var i regi av Gitte Jørgensen. Hun har skrevet bøker som Pippi power, Når sjelen kaller, Simple living. Jeg har deltatt på noen av hennes kurs tidligere. Jeg liker henne veldig godt, synes hun har en spennende form på arbeidet med selvutvikling. Derfor var det en ypperlig mulighet å dra på hennes retreat i Danmark, var lykkelig for å komme med. Skulle etter planen vært på folkedanstur i Bulgaria, men takket være korona endte jeg opp i Højby.

Jeg kjørte nedover med nokså mye uro, det må jeg innrømme. Tenkte mye på om det egentlig var så lurt at jeg dro. Jeg kjente ingen der. Jeg brukte tiden og pengene mine på bare meg, i steden for å være fornuftig. Var litt redd for at det var koronafeil, siden jeg nesten ikke så noen norske biler på veiene. Kjente på usikkerheten rundt de andre deltakerne, som sikkert var mye bedre enn meg. Og jeg skulle dele rom med noen.

Det gikk så fint. Hun jeg delte rom med var veldig søt, og ikke noe problem å slappe av med. Stedet, som heter Fyrregården, var vakkert og innbydende, ga meg straks mye ro. Det var som om verden utenfor knapt eksisterte. Vi var i en vakker hage med blomster, bier, humler og sommerfugler, stemningen var lett sommer. Etterhvert slappet jeg av i gruppen og følte meg ikke underlegen, men som en av dem. Alle var der for å ha det godt med seg selv og de rundt seg.

Fra den blomstrende hagen.

Opplegget var variert og spennende, Gitte hadde klart det igjen. Vi mediterte, danset, badet, hadde refleksjonsrunder, yoga, gåturer, massasje, så en utstilling, og mat. Maten var et kapittel for seg, med nydelig vegetarmat. Det skulle kanskje få en til å tro det ble en slankeretreat, men til tross for mye fysisk aktivitet la jeg på meg. Bekymringsløse og velsmakende kilo som går bort igjen.

Det var tidvis litt tøft arbeid, hvor det var godt å være alene og summe seg, tenke. Det fine var at jeg var der, til stede i det arbeidet, og kunne fordype meg i det, komme fram til nye erkjennelser, eller hente fram noe som lå gjemt. I alenetiden var jeg på en vakker sandstrand, hvor det var lett å finne en uforstyrret plass. Nyte solen og lyden av bølgene og badende sommergjester.

De følelsene av velbehag jeg sitter igjen med gjør det lettere å skulle møte høsten, og usikkerheten jeg har kjent så mye på i sommer. Jeg vil holde skuldrene senket og tro jeg kan klare det. Alt sammen. Jeg er sterk som en okse og sta som et esel, nysgjerrig som en geit og kunne sikkert fortsatt. Skal spare dere. Men, kan tipse dere om å lese om Trines Retreats (hun som driver Fyrresgården og lager den gode maten og vakre hagen) og selvfølgelig Gitte Jørgensen. Hun holder kurs i Norge innimellom, verdt å ta sjansen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.