Jeg er skomaker. Igjen. Og jeg forstår at jeg har savnet det. Arbeidet med hendene. Luktene. Lydene. Det kjennes som jeg har kommet hjem. Og kan få hvile nå. Deilig.

Forhåpentligvis vil dette bli en suksess, på den måten at jobbene strømmer inn, så det går an å leve av det. At det kan bety mye arbeid er ikke skremmende, mer befriende. Da kan jeg holde meg sysselsatt gjennom arbeidsdagen, og være klar for å slappe av når det går mot kveld/ natt.

Det er i oppstartsfasen nå, jeg er helt på startstreken. Det er gøy. Blir sånn gira som bare nye utfordringer gir, nye begynnelser. Arbeidsbordet skal etablere og sette seg, verktøy skal få en plass, personlige kjennemerker skal etableres. Dette blir forhåpentligvis en langvarig affære.

Håndverket sitter overraskende lett i hendene, det kommer naturlig tilbake. Håper dere ivrer til Skomakerne i Gamlebyen for å fikse sko og vesker, båtkalesjer eller bilseter. Jeg er klar for jobbene, og har god støtte i min kollega.