Det var så deilig å dra til dans igjen i går. Vi møttes ute på plassen foran lokalet vi danser i, og mange hadde møtt opp. Det var så godt å ses igjen, og selv om vi ikke kunne klemme kunne vi se og smile til hverandre.

Kvelden startet med et felles møte, eller ting (som jeg så for meg der vi sto i en stor ring), hvor vi fant fram til hvordan vi skal gjøre det framover. Det er naturligvis ikke greit å holde hverandre i hendene, og pausene kan ikke fortsette som før. Vi fant gode løsninger for hvordan vi kan gjøre det, og framtidsgnisten var tent på nytt.

Høydepunktet var å danse sammen. Og vi kan mange danser hvor vi ikke holder hverandre i hendene. Vi danset i en stor og åpen ring med avstandsmeter, og klarte oss fint. Smilene kom fram, gleden var stor! Endelig er vi igang igjen! Og internasjonal folkedans lever!!