I kveld skulle min yngste og jeg ut og handle, siden hun har vokst ut av jakken sin, og skoene mine er utgåtte, og ikke en modell jeg vil reparere. Oppgaven virket grei, varm jakke og nye joggesko.

Vi var innom mange steder og kikket rundt, prøvde litt. Men, nei, ikke noe fristet/ ble rett. Nesten skamfulle innså vi at vi ikke klarte det, og jeg begynte å tenke på hvor bortskjemt jeg var. Helt sikkert noe som kunne vært bra nok.

På vei til bilen fikk vi i det minste kjøpt med oss boller – så det ikke var helt forgjeves. Gode med en gang, før magens ublide mottakelse.

Sitter igjen og er litt oppgitt over det stadig tilbakevendende faktum at jeg ikke er handlingens kvinne. Bra for miljøet og økonomien, men problemet er ikke løst. Jakken er for kort på armene, og joggeskoene er ubehagelig slitte. Får satse friskt en annen dag, og forhåpentligvis klare oppdraget. I morgen blir det ikke, da er det dans. Som bare er så mye bedre. Glede og lykke.