Første gangen jeg ble bevisst på disse ordene gjorde de et veldig inntrykk på meg, det var i forbindelse med et dødsfall. Det var et eldre menneske som gikk. Ut av livet og inn i det ukjente. Den gangen trodde jeg det gikk inn i Himmelen, og jeg så for meg et vakkert sted. Stedet for alle livets rette folk og dermed vinnere.

Etter som mine dager har blitt flere har jeg gledet meg mye over de som har kommet. Det har kommet så mange flotte mennesker inn i livet mitt. Det største har vært å se de knøttsmå nye menneskene, og aller størst de fantastiske egne barna. Om jeg har kjent på ærefrykt og under er det vel nettopp da – å se inn i øynene på disse vakreste og undre meg over hvor de kom fra.

Død og fødsel handler om de som går og kommer, i ytterste konsekvens, men så mange flere som kommer og går. Det innebærer gjentatte gleder og sorger. Heldigvis er det rolige perioder hvor folka mine er ganske konstante, eller tilsiget beriker meg ytterligere. Så er det de som blir borte, som river med seg små og større biter av hjertet i det de forsvinner. Noen etterlater seg store åpne sår som neste ikke vil gro. Og får livet til å virke uutholdelig.

Det er bare noen dager igjen til jul, og tankene går til de som har gått. Både de levende og døde. Ved å tenke på gode minner kan jeg hedre dem, og kjenne på rikdommen de har gitt meg. Takknemlighet over det som var. Og håpet om at særlig den ene og viktigste av de som har gått vil snu og komme tilbake. Eller om hun er på en lang runde, håpe at våre veier snart krysses igjen.

Når jeg går på tur liker jeg best å gå runder, oppleve noe nytt, i stedet for å gå samme veien tilbake. Snu. Det skulle ikke forundre meg om det er sånn det henger sammen, at hun også foretrekker runder, og at det før eller siden klaffer igjen. Slår gjerne følge igjen.

Uansett blir det jul, og noen kommer. Som han vi venter hjem snart. Gleder meg. Mer liv og en lavere gjennomsnittsalder blant folka her i huset. Og vi skal komme – feire med søsken og familier. Kjenne på tilhørighet og kjærlighet, tror det blir bra.