Det er så rart å tenke på, dette med de fire elementene. Da jeg hørte om det i ungdommen fascinerte det meg, særlig å tenke på det i forhold til stjernetegn. Det var morsomt å tenke på at noen var skytte eller vær og et ildtegn, eller fisk og vann. Litt flaut å være tyr og jord. Jord var så tungt og bundet, så lite spennende. Samtidig var flere i lufttegn nesten for svevende for meg.

Nå som jeg har blitt mye eldre tenker jeg på elementene på en annen måte. Jeg lar meg fortsatt fascinere, men tenker ikke mye på det med tanke på mennesker og astrologi. Reflekterer mer rundt hvordan det henger sammen, hvordan livet er avhengige av disse fire. De utfyller hverandre, og avhenger av hverandre.

På gården har det vært lett å se på det, tenke over sammenhengen. Fra et frø ble sådd i jorden, vannet, vært avhengig av sol, varme og luft. Da har det slått meg hvor fantastisk naturen er satt sammen, og morsomt å tenke på at folk har sett og reflektert over det samme i tusenvis av år.

På vei til og fra jobb går jeg som regel langs elva, og ferga over. Dermed får jeg mye tid til å se på vannet som renner. Bevegelsene i overflaten, strømmer, livet det bringer. Er det klart vann blir alt speilet i vannflaten, og lyset påvirker fargen i elva. Vannet tiltrekker seg min oppmerksomhet, jeg kjenner hvordan jeg dras mot det. Det slår meg at det er mye krefter i vannet.

På disse turene setter jeg pris på lufta også. Frisk luft mot kinnene. Hodet blir lettere, tankene klarere. Blåser det føles det som en ekstra renselse. Etter en arbeidsdag er det deilig å komme ut i lufta igjen. Puste fritt mens jeg går eller sykler. Det er morsomt å se hvordan fugler beveger seg gjennom lufta også, gleder meg over ulike akrobater hver dag.

Underlaget jeg går på, jorden, den er også inspirerende. Mye av veien er asfaltert, hard og død, men desto bedre er det å gå på gresset innimellom, og gruset vei, trebrygger. Lydene på fortrinnene forandrer seg, og opplevelsen av underlaget forandrer seg. Er det vått eller kaldt oppleves det ulikt. Og det er med å holde meg samlet, her og nå. Rytmen i trinnene forplanter seg gjennom kroppen, som en meditasjon, noe gjentagende som roer ned.

Og ilden da, den som kommer så deilig fram i varm sol på høst og vår, også tidlig morgen eller kveld. Midt på sommeren kan den være litt vel varm, og midt på vinteren bare et lys i synsfeltet, like fullt elsket. Varmen fra ilden er noe eget.

Her jeg sitter foran ovnen en vinterkveld kjenner jeg på en stor takknemlighet, over ilden, og veden jeg fyrer med, fra jorden. Luften som er med og regulerer flammene, og inni ovnen helst ikke for mye fukt i veden. Men, før den ble til ved var vannet kjærkomment for treet. De fire elementene, som det er fristende å skrive de frie elementene, men det blir ikke helt riktig for meg. De henger sammen disse fire, avhengige av hverandre.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.