Jeg er gammeldags, får ofte høre det, og da er jeg ofte stolt av det. Jeg ser ikke noe galt i å holde på tradisjoner som gir meg og mine gleder. Jeg ser ikke noe galt i å bevare verdier fra mine forfedre som jeg setter pris på. Det kan noen ganger være i konflikt med den yngre garde og gi meg søvnløse netter, så litt mentalt å jobbe med der framover.

Det er mange av mine tidligere aners verdier jeg ikke har med meg også, ikke deler, og har gitt slipp på. Verdier jeg ser andre viderefører fra sine, og som jeg ser på som gammeldagse. Jeg lar være å kommentere det. Jeg tror de er like stolte som meg over det de viderefører.

Hvorfor skal vi tenke på gammeldags som ille? Et skjellsord nærmest. Det er spor av vår fortid, linker til det før oss vi har bevart. Det er ikke om å gjøre å være historieløse, tenker jeg, selv om det kanskje er moderne. Moderne er ikke ensbetydende med kvalitet.

Det kan også være alvorlig. Når jeg ser eller hører nyheter om dagen får jeg lyst til å skrike høyt- mange av verdenslederne er fryktelig gammeldagse- de vil løse konflikter med militærstyrker og krig. Det er i retning neandertaler tenker jeg, og så gammeldagse trenger man ikke å være. Bør man ikke være! Vi har fått taleevner og bør kunne løse konflikter gjennom samtaler i dag. Å måle styrke gjennom denne brutale styrkeoppvisningen synes jeg ingen burde være stolt av! Men, jeg har ikke noe jeg skulle sagt, naturlig nok, de herjer på og ødelegger tusenvis av liv ved å holde på tradisjoner.

Og bare det å bruke tid og penger på militæret overrasker meg. Så lenge verden satser så friskt på det vil ikke denne maktformen nå en slutt i min levetid tror jeg. Men er det noen vits? Utstyret blir stadig mer moderne, like fullt er det gammeldags.

Sånn er det med mye av materialismen også, stadig nye moter, små endringer som gjør at forbruket øker i vill fart enda vi vet det ikke er bra for miljøet. Er det egentlig moderne og ikke gammeldags? Å ødelegge naturen vår er vel noe vi holdt på med i starten av moderne tid og vi ble industrialiserte, før vi visste konsekvensene det påførte naturen vår?

Det er ikke opp til meg å gjøre de store endringene, jeg kan bare forandre en person, og knapt nok det. Holder stadig på med endringsarbeidet – og du det er krevende med et sta esel som meg. Fortsatt baker jeg mange kakeslag til jul, like store oppskrifter som i gamledager, og sitter og småtygger rester til langt uti januar selv om det ikke er helsekost. Det er ikke av uvitenhet, for det samme skjer hvert år. Kan skylde litt på korona og mindre besøk selvfølgelig, men vet ikke hvor gyldig den unnskyldningen er. Dette er en del av tradisjonen her i huset.