Noen naver og noen kaver, her har det gått fra NAV til kav. Det er spennende hvordan vi er konstruerte til å være der vi er, ha fokus på det som er virkeligheten her og nå. Det er klart at ikke alle er like, noen lever mer i fortiden eller framtiden enn andre, men uansett tør jeg påstå at vi er der vi er, nokså bra.

Når livet svinger, bekymringene er små og lykken stor, da er det lett å leve. Lett å kjenne seg stor og sterk, liten og søt, eller hva som måtte være den beste følelsen av selvet. Jeg opplever at jeg lever ganske godt i de dagene, er fantastisk bra. Lite kaving.

De dagene motgangen virker endeløs, når dagene er tunge eller tomme, er selvoppfattelsen en ganske annen. Da merker jeg lite kraft, er tung og gjennomsyret av negativitet eller tomhet. Også da oppfatter jeg det som virkeligheten. Lite kaving.

Så var det disse dagene imellom, de som ikke er helt topp eller helt bunn, takk og pris de det er flest av. De dagene tror jeg gir best refleksjon over selvet og alt det andre. Jeg er til stedet i dagen, tiden, med tanker framover og bakover i tid, til drømmer, håp og minner. Da kjenner jeg også best på at jeg er en reell kaver. Jeg lever på som om jeg er med i en konkurranse. Hvor livet er konkurransen og døden er målstreken. Det gjelder å få så mange poeng som mulig, via opplevelser, prestasjoner, resultater. Bare ved å skrive om det kjenner jeg hvordan pulsen stiger, og kjenner på hvor viktig det er å koble det ut. Ikke se for seg tiden som noe som hele tiden akselererer. Hvor jeg må kave mer og mer for å holde tritt. Med hva?

Latter, lek, liv, gode samtaler, svar – på de små og større spørsmålene i livet, kjærlighet, dans – egentlig ganske mye dans, flyt, nytelse. Og mye av dette jeg ramser opp her er ord, uttrykk jeg kjenner godt og vever inn i interessante teorier om det optimale livet jeg higer etter. Mens jeg passer på så godt jeg kan å gjøre alt riktig med sikkert alt for spente muskler og høye skuldre.

I morgen starter en ny uke. En ny mandag. Mon tro om jeg kan klare å la kav være kav og bare flyte litt inn i uka, ta det som det er uten forventninger. Livet er fint det, det er egentlig ikke noe å stresse sånn med. (Og det var nok noen ord jeg kan, som er enkle å skrive/ vanskelige å leve etter). Ha en fin uke dere!