Før, altså på sent -80 tall, da var det kanskje litt mer schvung over hjemmealenefestene. For det første var det gjerne flere deltakere enn 1, det var definitivt mer musikk, øl og spenning.

Nå er denne bokstavelig talt hjemmeALENEfesten med kun 1 deltaker, og musikken er lydene fra kjøleskapet. Det er lite øl, og kun indre spenning. Det er ikke å forakte, kan faktisk anbefales for oss over 50. Det å lage spenningen og moroa selv, det å fjerne seg fra nyhetenes snakk om krig og uroligheter, bare drømme seg bort i minner, det kan anbefales. Så lenge jeg er alene er det ingen som kommer med innspill, så fantasien får fri flyt.

Det høres selvfølgelig mye morsommere og mer spennende ut enn det er, jeg er faktisk nokså trøtt og sløv her jeg sitter. Kjenner at fingrene er kalde, så skal snart vaske opp for å få varmet dem opp, og gleder meg.

Hadde noen fortalt meg at jeg skulle fryde meg over dette en fredagskveld, da jeg var ung, ja, da vet jeg ikke hva jeg hadde tenkt og gjort. Utrolig hvordan tidene og fokuset endrer seg gjennom livet. Gleder meg stort over at jeg ikke vet hva 80-årene vil by på, om jeg skal få oppleve dem.