Et av de store høydepunktene i livet (mitt i alle fall) er lunsjen. Særlig på jobb, da er det noe jeg gleder meg til, og det smaker alltid godt.

Da jeg startet opp her ble det veldig hurtiglunsj, hadde bare ro på meg til å sitte 5 -10 minutter. Nå er det andre tider! Pausen kan fort nærme seg halvtimen, uten indre stress.

I motsetning til stadig flere får jeg inntrykk av, holder jeg meg til et enkelt måltid. Gjerne bare en frukt og et par påsmørte knekkebrød. Sjokolade eller kake om jeg har, selv om det ikke er det lureste. Tenker at sukkerinntaket bør holdes nede. Dessverre ikke helse i hvert sukkerkorn, som hadde vært noe. Det er jo så godt.🙂

Lunsj er vel et låneord fra et land der lunsjen er et varmt måltid. Så det er kanskje en overdrivelse å kalle disse matpausene for lunsj. Ikke går jeg ut og spiller tennis eller squash før maten inntas på en kafé med en øl til. I bunn og grunn burde jeg nok kalle det matpause med formiddagsmat. Bra det også!

Får rydde opp her og gå tilbake til arbeide. Her ligger to par sko og venter på slipemaskinen, og en vedkurv skal få et nytt lag lim, før sømmer. Ingen grunn til å sitte her.