Mens jeg henger med, som best jeg kan. Jobber med tanke på å gjøre det bra, forsøker å styrke bedriften så den blir mer solid. Det skal gå. Beveger meg i riktig retning.

Og på fritiden nyter jeg å se hvordan nye bringebær modnes i hagen hver dag, og har gjort det i uker nå. Først var det jordbærene som holdt det gående – selv om den avlingen var betydelig mindre og dårligere, innom morellene som fuglene klarte å snappe rett foran øynene på meg i det de var modne i år også – må skaffe et nett neste sommer, og solbær – ny rekord, nok til en solbærpai og litt bær på grøten. Helt på egenhånd vokser disse bærene i hagen, og jeg fryder meg. Kjenner på rikdom og glede over dette livet.

Og så danser jeg. Hver uke blir det minimum en kveldsøkt med folkedans. Det er befriende glede. Leve seg inn i de fine melodiene, rytmene og klangene. Godt å kjenne på bevegelsene og samhørigheten med de andre, smilene vi veksler.

Har også vært på noen piknikker i det siste, sittet på Vollene og hørt musikk fra konserter i bakgrunnen. Sittet sammen med venner på tepper og pratet, ledd og drukket. Det er en god markør på at det er sommer i byen. Sitte ute sånn til sene kvelder. Må innrømme at det har vært litt friskt i år, og at jeg har kjent på sterkere trang til å komme meg hjem og under dyna, til huset med lydene av ungene mine rundt meg. Takknemlig for disse hyggelige utfluktene.