Bare sitte ute på verandaen og lese mens sola varmer. Omgitt av grønne vekster som gir god avskjerming mot veiene på begge sider. Høre fugler som kvitrer og piper. Vite at det er en hel dag hvor lite skal skje.

Det er august og snart begynner et nytt skoleår, men det er fortsatt sommer. Bare bjørnebærene vokser videre mot modning, men det er fortsatt sommer. Kveldene er kortere og mørket tilbake, men fortsatt er det sommer.

Gjentar det. Godt å minne seg selv på det. Sommeren er ikke noe kortere enn de andre årstidene, og ikke noe dårligere enn norske sommere flest. Det er så lett å glemme det. Hvert år sier vi det samme, minner oss på det. Kanskje vi har forventninger om at i år har det skjedd endringer – i år vil vi få en spansk eller gresk sommer, og så kjenner vi på skuffelsen over fortsatt å befinne oss langt nord.

Vi elsker den klare og rene luften, det gode drikkevannet, den frodige naturen som omgir oss. Når det ikke har regnet på noen dager og skogbrannfaren øker blir vi bekymret, og lettet over neste regnskyll. Kanskje vi egentlig er glade i sommeren slik den er her oppe, selv om det er kaldt å sitte ute en sommerkveld med nordlig bris og 14 grader.

Uansett, i dag er det nydelig vær og søndag. Stille og fredelig fridag og sommer. Uforpliktende nytelse under grønne blader. Fortsatt god søndag!