Det var en innom verkstedet som spurte om jeg badet mye nå som det er sommer og deilige temperaturer i vannet. Jeg sa nei, at jeg ikke er så glad i å bade. For, i sommer har jeg ofte syntes det har vært kaldt, fått litt kulde i kroppen, og irritert meg litt over at jeg blir våt.

Det er jo vått å bade. Ikke våtere i sjøen enn i et basseng eller badekaret, men det kan oppfattes sånn. Særlig når du har badet og fått litt kulde i deg og bare halvveis tørker deg før du forter deg å kle på deg igjen, og det er vanskelig fordi huden fortsatt er litt våt. Buksebeina krøller seg og må hales på, og du kjenner hvordan de sitter tett, litt klamt.

Flere ganger gjennom sommeren har jeg badet, og forsåvidt hatt glede av det også. Dratt ut med venner og tatt kveldsbad. Sett på solnedganger og kjent at det er deilig å være ved sjøen. En gang det var spesielt deilig var etter folkedans i Drøbak. Vi var i badeparken, nydelig å vaske bort svetten i frisk sjø. For da var det kaldt, kanskje 17 grader, det iste litt i armene.

I kveld tok jeg et bad alene. Var nok litt inspirert etter samtalen i går, og skulle kjøre i nærheten av stranden. Tok med badetøy i tilfelle jeg skulle orke. Og så var det deilig. Nå sitter jeg nokså selvtilfreds i godstolen og ser lyset ebbe ut på himmelen, merker badet i kroppen, fortsatt fuktig i håret. Kanskje det var årets siste? For ett år siden eller to tenkte jeg det kunne være en god ide å prøve å bli helårsbader, men det frister ikke nå. Får heller legge inn svømmedager i svømmehallen gjennom vinteren, om lengselen etter bad dukker opp.