Da jeg var ung leste jeg mye poesi, og mye skrev jeg ned i dagbøker, fordi det var så bra og måtte leses flere ganger. En periode abbonerte jeg på poesibøker, og ble kjent med nye diktere. Det ga meg mye å lese, gjerne mange ganger, fant mye mellom ordene og linjene som var interessant. Vakkert. Mystisk. Opplevelsen av at noe var perfekt og presist beskrevet.

På kunstakademiet var det en kafé som hadde poesiopplesninger. Det var fint å gå dit å høre diktere lese opp egne tekster. Var også andre steder innimellom. Nøt å lytte, kom inn i en annen verden.

Denne helgen feirer Litteraturhuset her i byen 10 år, og i den anledning er det mye aktivitet på huset og mange arrangementer. Jeg kom over at Ulf Karl Olov Nilsson – UKON – skulle framføre poesi, og det etter stengetid på jobb, så jeg kunne rekke det. Det ble en opplevelse! Han var virkelig like god som omtalen tilsa, jeg fikk godt påfyll. Gikk smilende og beriket derifra, og må begynne å lese poesi igjen.