De var gammelrosa, og nette. De var sykkelsko laget av stoff. De var spisse. Faktisk så spisse at jeg fikk litt vondt i føttene av å gå med dem. Men, det sa jeg selvfølgelig ingen ting om. Jeg tror nok heller jeg understreket hvor gode de var. De var jo ganske lette, hælen var lav, så sko jeg fint kunne leke med. Hoppet mye tau på den tiden, og strikk, og ville helst være rosa fra topp til tå. Husker hvor godt det var å ta de av meg, frigjøre tærne, selv om jeg tok de på igjen neste gang jeg gikk ut, og følte meg like fin.

Noen år senere falt jeg helt for et annet par stoffsko. Disse var militærgrønne og hadde en grov traktorsåle. De var brede, med nokså rund tå. Når jeg gikk med dem fikk jeg noen ekstra centimeter og følte meg litt tøff. Med de og et kort skjørt følte jeg meg enda tøffere. De ble slitt etterhvert, husker hull på tærne, og tenkte ikke på muligheten av å ta de med til skomaker.

På loppemarked fant en venninne og jeg gamle beksømstøvler vi kjøpte oss. De var utrolig søte, syntes jeg. Brune og litt slitte i læret. De var tunge også. Når jeg gikk med dem følte jeg virkelig at jeg fikk pondus. Langt skjørt og de støvlene gjorde susen, tenkte jeg da. Gikk stolt rundt. Fikk høre jeg var rånefreaker – kanskje det ikke så like kult ut som jeg tenkte.. Uansett fine sko, har flere varianter beksømstøvler hengende i verkstedet.

Dr Martins boots og senere to ulike par brune sko i fettlær har også vært favoritter. Så lenge sålene holdt var det definitivt de beste skoene. Passe tunge og ga meg autoritet i skrittene. Begynner nesten å lengte etter et par når jeg skriver om dem. Er fortsatt svak for designet på mange av dem. Bootsene med feminine detaljer og samtidig det røffe liker jeg godt, men må innrømme at det har vært litt vondt å gå inn de skoene, litt trange modeller til mine solide føtter.

Dagens favoritter er de deilige myke tøflene jeg lagde i høst. Får plass til ullsokker i dem om jeg er frossen, nyter barbeint og kjenner på den myke ulla andre ganger. Skinnet gjør tøflene, og de er selvfølgelig ikke noe jeg sprader rundt i for å føle meg tøff eller fin, men de er gode å trå inn i når jeg kommer hjem. Bidrar til avslapping og varme, som betyr mye mer for meg nå.