Jeg er fornøyd, jeg har det bra, og jeg kjenner på savn. Sorg og savn. Alltid, ser det ut til, skal livet bestå av ambivalens. Det er noen som står mitt hjerte helt nær, men som er så langt borte. De kommer til meg i drømmer, jeg får vært sammen med dem der, men våkner til et hulrom inni meg.

Størst er lengselen etter barna mine. De er voksne og selvstendige, som er vel og bra, men jeg savner dem. De er mangler i livet mitt! Sånn tenker jeg mange har det. Voksne barn som er opptatte i sine voksne liv får oss til å kjenne på det som en gang var. Da de fyllte nesten hele livet med sin tilstedeværelse, intensitet, gleder og sorger.

Sorg og savn etter de som ikke lenger er dukker også opp. De som er fraværende i livet mitt , eller døde, kommer sterkest tilbake i ferier og høytider. Da er det tid til å roe ned, tenke, og da dukker også disse følelsene opp. Noen av de som er borte har jeg sterkest minner om fra ferier og feiringer, da vi møttes og hadde det fint og morsomt sammen.

Påskebudskapet veksler mellom dypest sorg og størst glede, og det er mange grunner til å glede seg! Her snør det mens fuglene kvitrer og blomster og blader begynner å antyde en ny start på varmere tider. Og planene er lagt med nye forestående feiringer og gleder. God påske!