Jeg liker godt å lese, kanskje særlig romaner, men er også begeistret for noveller. Leser noe poesi, blogginnlegg og artikler. Det som er så fascinerende med å lese er å komme inn i andres univers. De trenger ikke være så ulike mitt eget, men innimellom byr det på mange uventede vendinger.

Tove Jansson har i mange år vært mest Mummitroll-historiene for meg. Historiene er ganske underfundige, jeg har latt meg imponere over hvordan hun skrev og tenkte. For en del år siden var de to yngste barna og jeg på en utstilling med henne i Gøteborg, og da ble en større nysgjerrighet vekket. Hun var en dame med mange talenter og personlig uttrykk.

I Camino bok – bokhandelen ved siden av verkstedet mitt i gamlebyen – fant jeg en novellesamling av henne. Først kjøpte jeg den som en gave, men jeg har også måtte kjøpe den til meg selv. Disse novellene gjør noe med meg. At det går an å tenke så fritt, tenker jeg, og uttrykke alvor og tyngde med sånn letthet. Jeg sitter igjen og føler på andektighet når jeg har lest en novelle. Må la den legge seg, få plass inni meg før det er mulig å lese en til. Bildene hun skaper er nye for meg, og de trenger plass.

Det fyller meg med stor beundring når tekstene hun skriver blir tredimensjonale på en måte. Og leder meg inn i nærmest ukjente kriker og kroker inni meg. Spiller på mange ulike følelser, og vekker en sult, jeg vil ha mer, forstå mer av det som er hennes unike verden. Hatten av for Tove Jansson!