Det er sjelden jeg skader meg, heldigvis. I yrket kan det jo tross alt skje en god del. Med skarpe kniver, eller verre – litt sløve kniver, sakser, nåler, hammer, slipebånd.

I starten må jeg innrømme at det gikk med en del plaster, litt småkutt og nålstikk fikk blodet til å piple fram. Uten plaster da kunne det sette stygge merker på skinn og lær.

Mer alvorlige skader har jeg heldigvis klart å unngå. Merker jo at det fortere skjer småting når jeg er trøtt eller bare fjern. Dagdrømming er en dårlig kombinasjon med slipemaskinen for eksempel. Har kommet innpå slipebånd med negler et par ganger.

I dag var jeg klønete, og skadet meg litt. Jeg holdt på å fjerne en gammel flikk fra en hæl, og brukte et skrujern som jeg presset mellom gummiflikken og den litt porøse hælen. Dette var tenkt for å være skånsom mot materialet. Men, i det jeg ble ivrig og brukte en del krefter glapp jeg taket i hælen, og skrujernet gikk rett inn i tommelen. Det var faktisk nokså vondt, og blødde litt.

Etter plastring og avbrekk med en kunde gikk jeg tilbake til oppgaven med en litt annen strategi. Bedre å lene skoen mot arbeidsbordet enn hånda mi. Dette vet jeg jo egentlig, men lett å slurve.

Nå skal jeg sitte med tommelen i ro, og bare nyte fredagskvelden. At det banker litt i fingeren får jeg ignorere, skamme meg bare litt, og vite at det går fort over. Da gjenstår det bare å gjenta slagordet tipp topp tommel opp!